Netflix-serien «Baby Reindeer» er kjempepopulær – men av feil årsak

Skuespiller og komiker Richard Gadds Netflix-serie «Baby Reindeer» burde vært pensum, mener ABC Nyheters kommentator. Til venstre overgriperen «Darrien», spilt av Tom Goodman-Hill.
Skuespiller og komiker Richard Gadds Netflix-serie «Baby Reindeer» burde vært pensum, mener ABC Nyheters kommentator. Til venstre overgriperen «Darrien», spilt av Tom Goodman-Hill. Foto: Netflix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor er det den «gærne kjerringa» som er i fokus, og ikke det som faktisk er viktig her?

Stemmer: Inga Vinje Engvik
Redaksjonssjef, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne kommentaren inneholder «spoilers» om Netflix-serien «Baby Reindeer».

En kveld jeg åpnet Netflix på leting etter noe å se på, var det første som møtte meg en trailer for «Baby Reindeer». Komedie og britisk: «Perfekt», tenkte jeg!

Jeg ble derimot ikke frelst av de to første episodene. Isteden ble jeg mest frustrert egentlig, over den tafatte og triste hovedkarakteren «Donny», som ikke klarte å stå opp for seg selv, og som ikke klarte (eller ikke ville?) sette grenser overfor denne stalkeren «Martha». Så jeg ga meg egentlig etter to episoder.

Så begynte artikler, bilder og klipp fra serien å forfølge meg. Overalt i media og på sosiale medier så jeg bilder av karakterene, og overskrifter som «Ber folk slutte å spekulere» og «Fans har funnet den ekte ‘Martha’». Da tok nysgjerrigheten meg. Jeg måtte se resten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Dette sto ikke i manus

Richard Gadd, komikeren og skuespilleren som spiller hovedkarakteren og som har laget serien, har vært klar på at den er basert på hans eget liv. Det finnes altså en ekte stalker. Men noe som er mye mindre snakket om er at det også finnes en ekte overgriper.

Jeg skvatt litt da jeg kom til den episoden. Det tok en mye mørkere vei enn jeg hadde sett for meg. For når en ung «Donny» tilsynelatende blir tatt inn i varmen av en kjent TV-komedie-skaper, er det jo ikke overgrep man først tenker. Men etter ukevis med «grooming», drar denne TV-mannen – i serien kalt «Darrien» – med seg «Donny» dypt ned inn i narkotikaens verden, og forgriper seg på ham når han er i en tilstand hvor han ikke klarer å gjøre motstand. Ofte helt bevisstløs.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men «Donny» fortsetter å dra tilbake til overgriperen sin. Han fortsetter å utsette seg selv for overgrep og emosjonelt misbruk, og som seer er det vondt å se på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt skjedde ikke nøyaktig slik som i serien, naturligvis, men Gadd har uttalt at det er «hundre prosent emosjonelt sant». Han fremstiller altså historien slik det føltes for han. Personlig synes jeg det gjør skuespillerprestasjonene hans mye mer imponerende, i tillegg gjør det at det er litt vondere å se på.

Samtidig irriterer det meg enda mer at det er «gale Martha» alle er så opptatt av?

Nå ville Gadd få frem et poeng når det gjaldt «Martha» også. I intervjuer har han uttalt at han ønsket å vise stalking slik det ofte egentlig er. Han hadde sett seg lei av at stalking på TV og film ofte ble fremstilt som noe seksuelt, men i realiteten er det snakk om en mental forstyrrelse.

Richard Gadd burde vært et forbilde for så mange menn der ute.

Men også her har fansen sviktet. I stedet har de kontaktet denne kvinnen og truet henne på livet. Det hevder hun i alle fall selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er selvfølgelig også flere som har prøvd å finne ut hvem overgriper «Darrien» er. Siden «Donny» i serien aldri anmelder «Darrien», og tilsynelatende ender opp med å jobbe for ham til slutt, førte dette til at flere i Gadds omgangskrets ble feilaktig anklaget og hengt ut som overgriperen. Dette, samt at folk begynte å gå etter den ekte «Martha», førte til at Gadd og andre skuespillere i serien gikk ut og ba folk slutte å spekulere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal vi tro den britiske komikeren Richard Osman, så vet derimot «alle» i bransjen hvem den ekte «Darrien» er.

Men det er ikke det som burde vært poenget eller det folk snakker om når de snakker om serien. Det er noe inderlig mye viktigere.

I en kronikk i Bergens Tidende hyller psykolog Andrine Bruland serien, og sier den burde vært pensum. «Serien knuser myter om overgrep», skriver hun. Jeg er enig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Serien er faktisk en unik mulighet til å snakke mer om grooming, mer om emosjonelt overtak, maktmisbruk og ikke minst overgrep. Og enda viktigere i denne konteksten: overgrep mot menn.

Serien kan rett og slett være med på å gi forståelse. Den kan også vise andre menn som har opplevd noe lignende at de ikke er alene. Richard Gadd burde vært et forbilde for så mange menn der ute, og samtidig hyllet for åpenheten.

Men i stedet er folk altså mest interessert i å gjøre narr av en forstyrret eller syk kvinne i slutten av 50-årene.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).